Kjære Sophie Elise og vinneren av dagens pris, Ulrikke Falch

Jeg har et hode som sprenger, en kropp som verker og ikke minst sminke på halve ansiktet da den andre halvdelen av trynet har blitt skvist ned i puta mi som har forårsaket at jeg fikk kommentaren “mamma du ser ut som et råttent egg” i dag tidlig. Dagen blir fylt med få, men lange skritt og mye VG nyheter. Det dukker opp, en artikkel dere begge helt sikkert har lest.

La oss tenke at jeg ønsket underholdning denne onsdagen da jeg virkelig hadde trengt det. Jeg bruker tid på å lese artikkelen som i dag dreier seg om at du Sophie Elise føler deg dårlig behandlet etter innlegget til Ulrikke Falch som gjelder Vixen. La oss tenke oss at vi kan tenke at vi er forskjellige. Om jeg hadde skrevet Ulrikke sin mening i et innlegg vil jeg tro jeg hadde fått 16,5 lesere. Omtrent det samme jeg får av å skrive dette innlegget igrunn. Ulrikke er Ulrikke. Jeg har ikke vært med i SKAM. Jeg har vært med i Hakkebakkeskogen på sommeravslutningen i 2.klasse.

Du, Sophie Elise, har blitt hetset og kritisert av mange. Du har tålt mange menneskers meninger og det er ofte det negative media fokuserer på. Det er det som gir DE lesere og klikk. Mennesker som ikke har møtt deg eller enda verre mennesker som har møtt deg en gang som bare bestemte seg for at du ikke var noe de “falt for” verken på den ene eller andre måten. Bestemte seg for og ikke like deg. Kan du klare å se forbi en slik mening som du måtte oppleve denne uka, du har blitt sint og såret over det. Ta heller imot all kjærlighet og omtanke du får av de som takker deg for den jobben du gjør. Jeg sier som når mine barn gjør en handling der de ønsker noe fra meg, kanskje uten å si sitt ønske direkte. “Der fikk de den reaksjonen de ønsket”. Det gjorde kanskje Ulrikke også. SKAM seg kan noen si, godt jobbet sier jeg. Det Ulrikke antageligvis ville, var ikke å hetse deg, din måte å være på eller din kropp. Deg som blogger. Jeg tok det som at hun kritiserte konseptet og industrien bak blogging. Hun ønsker å være et godt forbilde og det er hun nok for mange fordi hun har de meningene hun har. Hun har antageligvis nådd sitt mål om å være det. Du er også et forbilde og det har du vært for mange i mange år. Tapte Ulrikke noe på dette? Nei hun vant og antageligvis føler hun i dag at hun har fått en Vixen pris fordi noen ble provosert og fordi lesere støtter henne som det forbildet hun er. Har du forresten tenkt på at noen kan være misunnelige på deg? Kanskje ikke over det flotte håret ditt, leppene dine eller stussen din. Men din posisjon og status i denne verden. Kanskje det blir tenkt “hadde jeg bare kunne skrive et innlegg om at jeg kan steke egg og fått mange tusen lesere som faktisk leser hele innlegget om det egget og den avokadoen som du har helt rett med at er en grønnsak?” Du har lykkes og det kan være at det blir misunt uten at jeg sier at det er tilfelle i denne saken. For utifra mitt inntrykk er Ulrikke lite misunnelig. Noe som er bra. At vi er forskjellige og er forbilder på forskjellige måter. Jeg er forbilder for et par – fire stykker i mitt hus. Fordi jeg er god på å vaske do og jeg er ekstremt god på å henge opp ny dorull etter meg når den er tom. Der er ikke de så gode forbilder for meg. De lar tom dorull henge igjen. De er mine forbilder på å være kreative. Fantasifulle. Ser du? Forbilder på helt forskjellige måter.

Jeg har skrevet ting som provoserer jeg også, men det jeg fikk etter meg var en gjeng “barnehagetanter” som jeg skrev om i innlegget. Nei. Pedagoger mener jeg. Tenk at jeg kunne glemme meg slik bort igjen. Vet du? Jeg følte jeg vant da reaksjonene på innlegget dukket opp. Hvorfor? Fordi det skapte den oppmerksomheten jeg ønsket. Den diskusjonen om “barnehagetante” er greit å si. Diskusjonen tok av på en Facebook-side og jeg koste meg. Jeg nøt øyeblikket. Ikke fordi det ga meg mest lesere enn noen annen dag, selv om det gjorde det. Mine lesertall er ingenting å skryte over forresten. Jeg nøt det fordi mitt mål var å provosere, noe som antageligvis Ulrikke også hadde som mål. Hun ønsket å provosere de som føler seg truffet. Uten et mål vil et blogginnlegg være lite verdt.

Ulrikke, godt sagt. Det er din mening og den må du få lov å ha. Akkurat som alle oss andre. Offentlige eller ikke offentlige mennesker. Bloggere eller antibloggere. Vixennominerte eller helt ukjente bloggere som meg. Jeg håper du har sagt din mening med en ro i kroppen, en kosebukse som matcher med tekoppen. Rosa kanskje? Rosa bukse, rosa kopp og tilfeldigvis ble det Red Berries i dag. Den teen matchet best til klærne. Jeg vet jo ikke engang om du liker rosa. Ikke bli fornærmet over mine fantasier om deg. Du fikk antageligvis en god dag når det gjelder antall gode tilbakemeldinger og jeg regner med du står for dine meninger og lar andres meninger prelle av deg. Det er en viktig egenskap i offentligheten tror jeg, men dessverre er det ikke like lett for alle. Det skal ikke hindre deg i å si eller skrive din mening. Jeg skriver min mening. Du din. Sophie Elise sin. Og moren min sin. Hun har forresten altfor mange meninger om alt. Det er slik mødre er. En avsporing der altså. Du er et forbilde for mange.

Godt jobbet begge to! Dere kan klappe dere på skulderen, eventuelt begge om dere blir usikre på hvilken av de du skal klappe på. Hvem gir meg best følelse etter at jeg har klappet? Hvilken hånd er best å klappe med? Dumt å klappe en gang. Så ble den mislykket. Så føles det dumt å klappe en gang til med den andre hånda og på den andre skulderen. Tenk at dere har fått utløp for deres frustrasjon begge to og fått frem deres mening om et tema dere er helt uenige om. Uenighet er bra. Og husk, dere vant begge to. Dere vant forståelse på hver deres kant og på hver deres måte fikk dere antageligvis den oppmerksomheten dere ønsket. For mange vant Ulrikke fordi hun er blitt hyret og delt av mange. En mening som ble sett på som viktig for mange unge og ikke minst bloggere. Vi skal allikevel respektere at forskjellig er bra. Forskjellige meninger er bra.

Leave a Reply