Du blir aldri perfekt!

Hva er det vi alltid leter etter? Leter vi etter det perfekte? Noen søker en forandring for å føle seg bedre. Noen for å føle seg perfekt. Noen ønsker å føle seg vel sammen med sin kjæreste, noen ønsker å få oppmerksomhet når de er ute på byen. Noen andre ønsker god helse. Det er fornuftig syns jeg. Jeg får meg ikke til å tenke at jeg noen gang vil se på meg selv som perfekt? Hvorfor? Fordi jeg ikke har et behov for å være perfekt. Vi kvinner vil alltid ha noen komplekser. Vi må velge hvor mye disse kompleksene skal få ta av vårt humør og vår livsgnist. Jeg har valgt å ha humør og livsgnist. Det kler meg best.

Selvfølgelig ønsker jeg å føle meg flott og vel rundt min samboer. Jeg har lagt på meg noen kilo, er ikke like trent som da jeg møtte han, men vet du hva? Han ser på det som sin oppgave å få meg til å føle meg bra. Han sier «Om du føler så sterkt for å endre deg for meg, endre deg for annet enn helsen din, gjør jeg ikke en god nok jobb med å få deg til å føle deg flott». Jeg har ikke et sterkt ønske om å få tilbake den trente kroppen på grunnlag av at jeg ønsker at han skal like meg mer. Han elsker meg og han nyter kroppen min slik som den er.

Jeg ønsker å føle meg vel for meg selv og for meg har min nåværende livsstil med min helse å gjøre. Jeg har diabetes og har vært en jojo-diabetiker i all tid. Jeg ønsker å spise fem ganger om dagen uten å tenke at jeg har spist mye mat. Jeg tenker ikke på det. Jeg spiser sunn mat. Jeg spiser mat og ikke sjokolade som mellommåltid. Jeg spiser havregryn, lager meg proteinrundstykker. Jeg spiser smoothie og lettsyltetøy. Jeg spiser fullkornprodukter, men en større mengde grønnsaker. For meg selv. Jeg spiser ikke broccoli for min samboer sin skyld. Han spiser mer pasta enn meg, ikke for min skyld, men fordi han kan og fordi han nyter sunn mat han også.

Jeg ønsker ikke å få oppmerksomhet ute på byen. Jeg er ikke ute på byen. Okei, jeg ønsker ikke å få oppmerksomhet på kiwi. Jeg ønsker ikke å få oppmerksomhet på Stand Up jobber når jeg er på scenen for å underholde. Jeg ønsker at min jobb skal bli sett, ikke min kropp. Jeg ønsker at all den jobben jeg legger ned med å skrive materiale, jobbe med mimikk. Det skal bli sett. Jeg ønsker ikke at det skal bli sett at jeg spiser broccoli og fyller mer av min tallerken med grønnsaker enn alt det andre. Jeg ønsker å bli sett på som Susann. Susann. Med punktum etter.

Dette kan ha noe med alder å gjøre. Når jeg var 20 år nøt jeg nok mer den oppmerksomheten som noen andre også kan kjenne seg igjen i. Jeg er nå 30 år og en av få forandringer på disse årene må være rumpehullnavel og litt mer hengerumpe. Det får min samboer se. Ikke minst alle på Råholt bad kan lett få et innblikk i hvordan jeg ser ut, min kropp uten klær. Min samboer liker å dra på badeland. Han ser at barna koser seg. Han tar med barna på en aktivitet og dessuten er det en rimelig forsikring å lære barna å være trygge i vann. Han liker også når jeg kommer ut fra garderoben. I bikini. Med selvtillit, for annet nytter ikke i bikini for min del. Mine barn og mine bonusjenter skal huske våre opplevelser i badedrakter og bikini som at vi hadde en fantastisk tid sammen. Ikke undre seg over hvorfor jeg gjemmer meg og hvorfor de måtte merke at jeg var ukomfortabel rundt de. Når det bare skulle være gøy.

Jeg har i dag spist proteinrundstykker for min skyld. Jeg får et stabilt blodsukker og jeg får en mye bedre dag enn om jeg hadde spist loff med nugatti. Jeg elsker loff med nugatti. Kroppen min elsker det ikke. Jeg har spist proteinrundstykker fordi det er sunt og jeg vil etter en treningsøkt føle at jeg fikk noe ut av den treningsøkta. Ikke bare måtte tenke at det var enda godt jeg trente på morgenen i dag, for den var preget av altfor mye sukker og for mange karbohydrater som min kropp ikke har godt av fordi jeg blir syk. Jeg har nå hatt to dager med skeieutdag. Pizza og snop. Sjokolade på fredag. Det merket jeg i går. En mindre sjokolade i går. I bedre form i dag. Potetgull i går også, men det tillater jeg meg en gang i uka da det ikke påvirker mitt blodsukker slik som sjokoladen. Det bør være min fiende. Jeg tenkte også i dag under frokosten at jeg vil ha konsentrasjon hele dagen og det er lønnsomt når man er alene med fire barn i noen dager. Tålmodighet er en dyd. Ikke så strevsomt om man har fått nok søvn, mat som er bra for sin kropp og helse pluss en god innstilling for dagen.

Jeg gleder meg til kjæresten min kommer hjem. Til han som jeg merker smiler idet han går ut av bilen utenfor. Selv om jeg ikke ser han. Han som jeg hører har gledet seg til å komme hjem til meg når han sier «Hei» idet han lukker inngangsdøra og der står han i gangen. Når han kommer inn i stua og jeg sliter med å bli sittende i sofaen fordi det kribler i hele kroppen etter å løpe mot han og hoppe på han. Det kan bli litt voldsomt sier han. Denne kriblingen og gleden fordi vi gjør hverandre bra. Denne ukontrollerte smilingen i flere timer fordi vi får hverandre til å føle oss bra. Dette har ikke noe med nyforelskelse å gjøre. Det har med hvordan han tar jobben sin seriøst, med å få meg til å føle meg bra. Hvordan jeg tar min jobb seriøst, å få han til å føle seg bra. Vi har det bra. Jeg vil si vi har det nesten perfekt. Selv om vi var uheldige å bli litt uvenner på grunn av en riskrem på julaften. Perfeksjon er for oss alle forskjellig. Han får meg til å føle meg bra nok for meg selv. Han er virkelig god i jobben sin.

Vær den og lev livet som den du ønsker å være. Jeg velger å leve som den Susann jeg liker å være. Min samboer og mine barn liker den Susann jeg er. Den mammaen jeg er. Jobb for å være bra nok for deg selv, så kan andre velge om du er bra nok for de.

PS. Angående den riskremen på julaften. Jeg nektet han å lage den. Jeg krevde å få lage den. Kun fordi jeg er altfor sta. Jeg skrøt på meg å ha laget det før, men sannheten var at det har mamma alltid stått for. Desverre. Den ble grusom og jeg ble sur. Dumt å bli sur fordi man selv har laget en kornete og ufyselig riskrem som kjæresten laget ekstremt mye bedre en uke etter. På nyttårsaften. Antageligvis ble det valgt som dessert (av han) kun for å gni litt salt i såret. Det får være greit. Han lagde en heftig digg riskrem.

Leave a Reply