Før og etter bilder av meg – ser du det jeg ser?

Jeg har født to barn. Jeg har vært Safarikjekspreget to ganger. Tenk at begge ganger var det noe som preget meg i 9 måneder? 18 måneder med minst en pakke safarikjekspakke hver dag. Ikke rart de fortsatt produserer den kjeksen. De har kanskje et håp om at jeg skal bli gravid igjen. Det skal jeg ikke. Da vil jeg være svært uheldig med at mine eggledere har vokst sammen igjen etter en sterilisering og det ville blitt en svært trist beskjed å gi. Vi har nok. Forresten, jeg er litt lei safarikjeks.

Jeg fant et bilde som tilsier at jeg har spist annet enn hva mange andre gravide spiser. Jeg har spist annet enn havregrøt med sukrin gold og bringebær pluss en liten skvett ekstra lettmelk. Ja for ekstra lett melk er bedre enn lettmelk har jeg fått med meg.

Når du dypper safarikjeks i TORO bearnaise vil du forandre deg noe i løpet av 9 måneder med denne måltidserstatteren. Du vil ikke bruke lang tid på å se forandring. Det pleier å være motiverende når man slanker seg. Det var ikke like motiverende når forandringen ble noe annet. Jeg var gravid. Ingen hindring. Jeg skulle uansett vokse og ville ikke se uproposjonert ut. Er det et ord? Nå er det, det. Så alt var innafor normalen tenkte jeg.

Jeg har her nylig blitt mamma for andre gang. Ser dere det jeg ser? Angeren over alle de småkakene i oransje pakning. Den føflekken til høyre for anhenget på kjedet er fortsatt der, den skal fjernes sammen med 6372725 andre føflekker om noen uker. Under amming lekte datteren min med den føflekken så nå er det vanskelig å se forskjell på den og nippelen. Jeg har nå valgt å fjerne den så min samboer skal slippe å bli så forvirret. Avsporing ble det her.

Jeg har nå et noe annet kosthold enn på dette bildet. Jeg elsker M-Toffee. Elsker med stor E. Uten bearnaise saus er de faktisk best. Jeg sier til alle gravide rundt meg “bare spis, du er bare gravid en eller to (tre) ganger”. Kun fordi de ikke skal få det noe lettere enn meg. Lettere enn det jeg hadde. De skal ikke gå ut av sykehuset med nye joggesko og idet babyen er lagt første kveld på eget rom 3 dager gammel skal de sende meg snap og skrive “nå skal dette bort”. Og der står de med joggeskoene sine. Jeg fikk ikke beina i annet enn Adidasslippers. Jeg vil ikke se deg i joggesko. Eller snap av “trening med babyen”. Der tar de utfall med babyen i sjal. Henger og dingler. “Deilig med litt ekstra vekt”. Jeg blir utslitt nå og vurderer en dupp bare av tanken. Jeg våknet 13.15 og nå er klokken 15.00. Jeg ser på sola og tenker “nå bør jeg komme meg ut, men først må jeg vaske klær for jeg har ingenting å ha på meg”. Skrur av varmepumpa så tørkingen av de klærne går litt saktere. Sparer strøm på det. Og får brukt opp veden vi ikke tar av lenger. I tillegg en god unnskyldning til Netflix og kakao i sofaen med dyne og pysj.

Nei. Jeg skal ut nå. Gå ut i bilen en tur så naboene ikke blir bekymret. Jeg skal unne alle andre deres sunne vaner for jeg unner ingen safarikjeks i bernaisesaus. Jeg har prøvd det i “ikke gravid tilstand” (skulle skrive edru tilstand) og det er på ingen måte noe jeg anbefaler. Jeg ser på bildet av meg og tenker at jeg hadde to svangerskap som kanskje kunne inneholdt noen andre vaner innenfor fysisk aktivitet og kosthold, som den diabetikeren jeg er. Samtidig tenker jeg at jeg gleder meg som et lite barn til å se mine barn om noen få dager, de som ble resultatet av dette bildet og resultatet av eggledere som den gangen hang sammen! De to barna som merkelig nok elsker safarikjeks.

Leave a Reply